Et ubemannet bakkekjøretøy, eller UGV, opererer på land uten en menneskelig sjåfør. Det kan være fjernstyrt, semi-autonomt eller helt autonomt. UGV-er spenner fra små bombefjerningsroboter til store autonome lastebiler i gruver. Den felles tråden er at ingen sitter i førersetet.

Militæret drev den tidlige utviklingen av ubrukte kjøretøy (UGV). Bomberydningsroboter som PackBot og Talon ble tatt i bruk på 2000-tallet. De lot soldater avvæpne eksplosiver fra trygg avstand. Gruveselskaper tok senere i bruk autonome lastebiler. En lastebil som kjører seg selv på en fast rute i en gruve er enklere å automatisere enn en bil på en bygate. Miljøet er kontrollert. Rutene er repetitive. Sikkerhetsargumentet er håndterbart.

UGV-applikasjoner

• Bomberydding og håndtering av farlig gods.
• Gruvedrift og anleggstransport.
• Lagerlogistikk og materialtransport.
• Jordbruk: autonome traktorer og hogstmaskiner.
• Sikkerhetspatrulje og perimeterovervåking.

Autonome, ukjørte kjøretøy står overfor de samme utfordringene med tanke på oppfatning og planlegging som selvkjørende biler, men ofte i enklere miljøer. En lagerrobot navigerer i ganger og unngår folk. En gruvebil følger en transportvei. En bomberydningsrobot teleopereres av et menneske. Nivået av autonomi samsvarer med oppgavens kompleksitet og konsekvensene av en feil. En feil på et lager er en mistet eske. En feil i en gruve er en kollapset vegg. Ukjørte kjøretøy er allerede vanlige i kontrollerte miljøer. De beveger seg sakte inn i offentlige rom, etter hvert som teknologien og regelverket modnes.