En vaksine trener immunforsvaret til å gjenkjenne et patogen før det i det hele tatt møter det ekte patogenet. Den presenterer en ufarlig versjon av patogenet, eller en del av det, eller instruksjoner for å lage en del av det, og immunforsvaret reagerer ved å produsere antistoffer og hukommelsesceller. Hvis det virkelige patogenet dukker opp senere, gjenkjenner immunforsvaret det og iverksetter en rask og sterk respons. Resultatet er immunitet uten sykdommen.

Vaksiner finnes i flere typer. Levende, svekkede vaksiner bruker en svekket form av patogenet, som meslinger- og gulfebervaksiner. Inaktiverte vaksiner bruker et drept patogen, som influensavaksine. Subenhetsvaksiner bruker et protein eller sukker fra patogenet, som hepatitt B-vaksinen. mRNA-vaksiner leverer genetiske instruksjoner som forteller cellene at de skal lage et viralt protein, som immunsystemet deretter målretter. Virale vektorvaksiner bruker et ufarlig virus for å levere lignende instruksjoner. Hver type har fordeler og begrensninger.

Hva vaksiner gjør:

• Forebygg sykdom.
• Beskytt andre.
• Utryd sykdommen.
• Reduser antimikrobiell resistens.

Vaksiner er underlagt høye sikkerhetsstandarder. Bivirkninger overvåkes gjennom systemer som VAERS i USA og EudraVigilance i EU.