En sammenhengende fjellkjede går gjennom verdenshavet og omslutter planeten i mer enn 60 000 kilometer. Denne midthavsryggen er grensen der tektoniske plater sprer seg fra hverandre og ny havskorpe dannes av oppstrøms magma.

Ryggaksen er preget av hyppige jordskjelv, vulkanutbrudd og hydrotermiske åpninger. Toppen kan være en bred høyde eller en dyp riftdal, avhengig av spredningshastigheten. Når den nydannede skorpen beveger seg bort fra aksen, avkjøles den, synker og akkumuleres sediment. Magnetiske striper registrert i skorpen ga viktige bevis for havbunnsspredning og platetektonikk.

Midthavsrygger er det største geologiske elementet på jorden og den primære kilden til havets basaltskorpe. De påvirker havets kjemi gjennom hydrotermisk utveksling og gir habitat for unike kjemosyntetiske samfunn. Detaljert kartlegging og prøvetaking av ryggsystemet pågår fortsatt på grunn av dets lengde og avsidesliggende beliggenhet.

Hvert år produserer ryggsystemet flere kubikkilometer med ny havskorpe.