Noen undervannsfjell har brede, flate topper i stedet for spisse topper. Disse kalles guyoter, eller bordfjell. De fleste ble dannet som vulkanske øyer som senere ble erodert av bølger til havnivå og deretter sank under overflaten etter hvert som den underliggende tektoniske platen avkjøltes og sank.

Guyoter er vanlige i Stillehavet, hvor kjeder av vulkanske undersjøiske fjell registrerer platenes passasje over varme områder. De flate toppene deres kan fortsatt inneholde korallrevavsetninger fra den tiden de var på overflaten, noe som gir arkiver over tidligere havnivå og klima. Dybden til toppplatået varierer vanligvis fra flere hundre til noen få tusen meter.

Skråningene til guyoter kan være vertskap for ulike bunndyrsamfunn, og toppene støtter noen ganger tette bestander av filtermatere som utnytter akselererte strømmer. Fordi de rager høyt over den omkringliggende avgrunnssletten, er guyoter iøynefallende mål for både vitenskapelig prøvetaking og, mer kontroversielt, utforskning av dyphavsgruvedrift.

En enkelt guyot kan bevare en geologisk historie som strekker seg over titalls millioner år på toppen og flankene.