Isbjørner har tykk pels og et lag med fett. Kaktus lagrer vann i kjøttfulle stilker. Dette er tilpasninger: egenskaper eller atferd som hjelper en organisme med å overleve i sitt miljø. Begrepet dekker fysiske trekk, fysiologiske prosesser og atferd. En tilpasning utvikler seg over generasjoner gjennom naturlig utvalg. Individer med nyttige egenskaper overlever og reproduserer seg mer, og viderefører disse egenskapene. Charles Darwin og Alfred Russel Wallace beskrev mekanismen på midten av 1800-tallet.

Tilpasninger tar mange former. Strukturelle tilpasninger er fysiske, som den lange halsen til en sjiraff eller svømmehuden til en and. Atferdstilpasninger er handlinger, som migrasjon, dvale eller nattlig jakt. Fysiologiske tilpasninger er interne, som en kamels evne til å spare vann eller en dyphavsfisks evne til å tåle press. Noen egenskaper er eksaptasjoner, som betyr at de utviklet seg for ett formål og senere ble kooperert for et annet. Fjær utviklet seg sannsynligvis for varme før de ble brukt til flyging.

Typer av tilpasning

• Strukturell: kroppsform, lemmer, tenner, pels.
• Atferdsmessig: migrasjon, frieri, bruk av verktøy.
• Fysiologisk: temperaturregulering, vannretensjon.
• Ekaptasjon: en egenskap som er ombrukt for en ny funksjon.

Tilpasning er ikke målrettet. Organismer velger ikke å tilpasse seg. Miljøer filtrerer variasjon, og det som fungerer vedvarer.