Dataarkivering flytter inaktive data til langtidslagring. Dataene slettes ikke. De settes til side. De aktive systemene kjører raskere fordi de bærer mindre vekt. Compliance-avdelinger oppbevarer arkiver for regulatoriske krav. Juridiske team oppbevarer dem for rettslige lagringsplasser. Forskere oppbevarer dem for historisk referanse. Arkivet er et lager, ikke en søppelfylling.

Skillet mellom arkivering og sikkerhetskopiering er viktig. En sikkerhetskopi er en kopi for gjenoppretting. Et arkiv er den primære kopien av data som ikke lenger er i aktiv bruk. Begge må være sikre. Begge må være mulige å finne. Arkiver bruker ofte billigere og tregere lagring: bånd, optiske medier eller kalde skylag. Henting tar tid, noen ganger timer. Det er akseptabelt for data som ingen har rørt på flere år. Utfordringen er å vite hva som er i arkivet. Metadata, indeksering og oppbevaringsplaner holder arkivet brukbart. Et arkiv uten en indeks er et svart hull. Du vet at dataene er der. Du kan bare ikke finne dem. Oppbevaringsregler definerer hvor lenge hver datakategori forblir der. Etter oppbevaringsperioden slettes dataene. Å beholde alt for alltid er dyrt og risikabelt. Arkivet bør krympe så vel som vokse.

Hensyn knyttet til arkivering

• Oppbevaringsplan – hvor lenge hver datatype oppbevares
• Lagringsmedium – tape, optisk eller kald sky
• Indeksering – metadata som gjør arkiverte data synlige
• Hentingstid – akseptabel forsinkelse for tilgang
• Avhending – sikker sletting når oppbevaringen avsluttes

Et arkiv er et løfte. Dataene vil være der når du trenger dem. Å holde det løftet krever planlegging.