Baser føles glatte. Såpe, blekemiddel og natron deler alle denne egenskapen. Ordet kommer fra det latinske *basis*, som betyr fundament. Kjemikere definerer en base som et stoff som aksepterer protoner eller donerer elektronpar. Brønsted-Lowry-definisjonen fokuserer på protonaksept. Lewis-definisjonen fokuserer på elektronpardonasjon. Begge er nyttige, avhengig av konteksten.

I vann tar en base opp et proton fra vann, og produserer hydroksidioner. Jo flere hydroksidioner i løsningen, desto høyere pH. Natriumhydroksid dissosierer fullstendig i vann, noe som gjør den til en sterk base. Ammoniakk tar bare delvis opp protoner, noe som gjør den til en svak base. I likhet med syrer kan baser være sterke eller svake, konsentrerte eller fortynnede. Begrepene er ikke om hverandre.

Baser reagerer med syrer for å danne salter og vann. Denne nøytraliseringsreaksjonen er en av de mest grunnleggende innen kjemi. Baser reagerer også med fett og oljer for å danne såpe, en prosess som kalles forsåpning. De denaturerer proteiner, og det er derfor blekemiddel og lut er etsende. De brukes i industrielle prosesser, vannbehandling og rengjøring i husholdningen. Menneskekroppen bruker baser for å bufre pH og opprettholde homeostase.

pH-skalaen måler surhet og basitet. En pH under 7 er sur. En pH over 7 er basisk. En pH på 7 er nøytral. Skalaen er logaritmisk, så hver enhet representerer en tidobling i hydrogenionkonsentrasjonen. En pH på 12 er en million ganger mer basisk enn en pH på 6.