Et blad faller, og sopp og bakterier bryter det ned til jord. Det er biologisk nedbrytning. Et materiale er biologisk nedbrytbart hvis levende organismer kan bryte det ned til naturlige stoffer som vann, karbondioksid og biomasse. Prosessen avhenger av materialet, miljøet og mikrobene som er tilstede. Et bananskall brytes ned i løpet av uker. En maisennagaffel kan ta måneder i en industriell kompost, men år på en søppelfylling.

Etiketten «biologisk nedbrytbar» blir ofte misforstått. Det betyr ikke at et produkt vil forsvinne i hagen din. De fleste biologisk nedbrytbare plasttyper krever spesifikke forhold: høy temperatur, fuktighet og mikrobiell aktivitet. Deponier er utformet for å begrave avfall, ikke for å bryte det ned. Uten oksygen og vann kan selv biologisk nedbrytbare materialer vare i flere tiår.

Komposterbar er en strengere standard. Et komposterbart materiale må brytes ned til giftfrie komponenter innen en spesifisert tid under komposteringsforhold. Sertifiseringsprogrammer som BPI i USA og OK Compost i Europa bekrefter påstandene. Biologisk nedbrytbar er den bredere kategorien. Komposterbar er den strengere.

Biologisk nedbrytbarhet er ikke en tillatelse til å forbruke. En biologisk nedbrytbar pose krever fortsatt ressurser å produsere og tar fortsatt plass på en søppelfylling hvis den ikke behandles riktig. Det beste alternativet er å redusere og gjenbruke først, deretter resirkulere, og behandle biologisk nedbrytbarhet som en siste utvei.