Systemisk risiko er risikoen for at svikt i én institusjon eller et marked destabiliserer hele det finansielle systemet. Det er forskjellen mellom at en bank svikter og at banksystemet svikter. En liten bankkrakk er smertefull for kundene. En stor bankkrakk kan fryse kreditt, utløse stormløp i andre banker og forårsake en resesjon. Krisen i 2008 var en systemisk hendelse. Lehman Brothers gikk konkurs, og sjokkbølgen holdt på å bringe det globale finanssystemet til fall.

Systemisk risiko kommer fra flere kilder. Størrelse er viktig. En bank som er for stor til å gå konkurs, utgjør systemisk risiko fordi fallitten vil kaskadere gjennom systemet. Sammenkoblethet er viktig. Hvis banker låner ut til hverandre og handler med hverandre, kan en fallitt i én overføre tap til andre. Felles eksponeringer er viktige. Hvis mange banker eier de samme eiendelene, kan et prisfall ramme dem alle samtidig. Opasitet er viktig. Hvis ingen vet hvem som eier tapene, kollapser tilliten.

Regulatorer prøver å begrense systemisk risiko. De utpeker systemisk viktige finansinstitusjoner og underlegger dem strengere krav til kapital, likviditet og avvikling. De gjennomfører stresstester for å sikre at banker kan overleve alvorlige sjokk. De krever livstestamenter som beskriver hvordan en bank ville blitt avviklet uten en redningspakke. De overvåker skyggebankvirksomhet, der risiko kan migrere utenfor den regulerte perimeteren.

Systemisk risiko kan ikke elimineres. Den kan reduseres. Spørsmålet er om reglene er sterke nok, og om regulatorer handler raskt nok når problemene starter.