En blokkjede er en distribuert hovedbok som registrerer transaksjoner på tvers av mange datamaskiner. Hver transaksjon er gruppert i en blokk. Blokken er kryptografisk koblet til den forrige blokken, og danner en kjede. Når en blokk er lagt til, vil endring av den kreve endring av hver påfølgende blokk på hver kopi av hovedboken. Det gjør posten i praksis uforanderlig.

Den første blokkjeden var Bitcoin, lansert i 2009 av pseudonymen Satoshi Nakamoto. Den løste et problem som hadde plaget informatikere i flere tiår: hvordan oppnå konsensus uten en sentral autoritet. Bitcoin bruker proof of work, der minere konkurrerer om å løse et kryptografisk puslespill og tjene retten til å legge til den neste blokken. Ethereum, lansert i 2015, la til smarte kontrakter, som er programmer som kjøres automatisk når betingelsene er oppfylt. I 2022 gikk Ethereum over til proof of stake, som bruker validatorer som låser opp tokens i stedet for datakraft.

Blokkjeder er ikke bare for kryptovaluta. De kan spore forsyningskjeder, registrere eiendomssedler, administrere digitale identiteter og gjøre opp verdipapirhandler. Banker og selskaper eksperimenterer med private blokkjeder som begrenser hvem som kan delta. Disse er raskere og mer private enn offentlige blokkjeder, men de ofrer noe desentralisering.

Teknologien har begrensninger. Offentlige blokkjeder er trege og energikrevende. Det er vanskelig å skalere dem. Det er stor regulatorisk usikkerhet. Men kjerneideen, en delt hovedbok som ingen enkelt part kontrollerer, har vist seg å være holdbar.