En turbolader bruker eksosgass til å snurre en turbin. Turbinen driver en kompressor som presser mer luft inn i motoren. Mer luft betyr at mer drivstoff kan forbrennes, og mer drivstoff betyr mer kraft. Det smarte er at energien kommer fra eksos som ellers ville vært bortkastet.

Turbolading stammer fra tidlig på 1900-tallet. Alfred Büchi patenterte ideen i 1905. Den ble brukt på flymotorer under første verdenskrig og på diesellastebiler på 1930-tallet. Oljekrisen i 1973 presset turboladere inn i vanlige biler som en måte å få V8-kraft fra en mindre motor. Tidlige turboer led av forsinkelser. Moderne enheter bruker dobbelthjulshus, variabel geometri og elektrisk assistanse for å spole raskere.

Hvorfor turboer er overalt nå

• Mindre motorer med turboer oppfyller målene for drivstofføkonomi.
• Kraften matcher større naturlig aspirerte motorer.
• Turbolading fungerer bra med hybridsystemer.
• Direkteinnsprøytning og intercooling forbedrer effektiviteten.

En turbolader roterer med opptil 150 000 o/min og gløder rødglødende under belastning. Oljeskift er viktigere på turbomotorer fordi turboen deler motorolje for smøring og kjøling. Å slå av en varm turbomotor umiddelbart kan koke oljen i lagerhuset. En kort nedkjøling eller en turbotimer hjelper. Behandle en turbomotor godt, og den kan vare like lenge som enhver annen.