Når du smeller ned bremsene på glatt vei, låser hjulene seg. Bilen glir, og styringen gjør ingenting. ABS-bremser forhindrer dette. De overvåker hjulhastigheten og slipper raskt og setter på bremsetrykket igjen for å holde hjulene i gang. Føreren kan styre mens han bremser hardt, noe som ofte er forskjellen mellom en kollisjon og en nestenulykke.

Systemet bruker hjulhastighetssensorer på hvert hjul, en hydraulisk kontrollenhet og en datamaskin. Når en sensor oppdager at et hjul bremser for raskt, signaliserer datamaskinen den hydrauliske enheten om å slippe trykket i en brøkdel av et sekund, og deretter trykke det på igjen. Syklusen gjentas opptil 15 ganger per sekund. Føreren føler en pulsering i bremsepedalen, noe som er normalt.

ABS ble først brukt på fly på 1920-tallet og på biler på 1970-tallet. Det ble standard på de fleste nye kjøretøy på 2000-tallet. Moderne systemer inkluderer elektronisk bremsekraftfordeling, som balanserer bremsing mellom foran og bak, og bremseassistent, som gir fullt trykk når føreren får panikk.

ABS forkorter ikke bremselengden på alle underlag. På løs grus eller dyp snø kan et låst hjul grave seg inn og stoppe raskere. Men på asfalt, spesielt vått underlag, sørger ABS for at bilen er kontrollerbar. Den kontrollen er poenget.