Moderne biler følger med på veien selv når sjåføren ikke gjør det. Avanserte førerassistansesystemer, eller ADAS, bruker kameraer, radar, lidar og ultralydsensorer for å overvåke kjøretøyets omgivelser. De varsler om forestående kollisjoner, holder bilen i kjørefeltet, opprettholder en sikker følgeavstand og i noen tilfeller bremser eller styrer automatisk.

Byggeklossene er kjente. Adaptiv cruisekontroll justerer hastigheten for å matche bilen foran. Filskiftevarsling vibrerer setet eller avgir en lyd når du driver avgårde. Blindsoneovervåking lyser opp en advarsel i speilet. Automatisk nødbremsing griper inn når en kollisjon er nært forestående. Hvert system fungerer uavhengig, men de deler ofte sensorer og data.

ADAS er ikke selvkjørende. De fleste systemer krever at føreren er engasjert og klar til å ta over. Society of Automotive Engineers klassifiserer autonomi på en skala fra 0 til 5. De fleste ADAS-funksjonene ligger på nivå 1 eller 2, der føreren fortsatt er ansvarlig. Teslas Autopilot, GMs Super Cruise og Fords BlueCruise er nivå 2-systemer med varierende kapasitet.

Teknologien redder liv. Studier fra Insurance Institute for Highway Safety viser at automatisk nødbremsing reduserer bakkollisjoner med omtrent halvparten. Men det introduserer også nye problemer. Sjåfører kan stole for mye på systemet. Sensorer kan bli blendet av regn, snø eller skitt. ​​Reparasjonskostnadene stiger når et frontrutemontert kamera trenger omkalibrering.