Ensilasje er fermentert, fuktighetsrikt grovfôr som lagres til husdyrfôr. Det lages av gress, mais, sorghum, alfalfa eller andre avlinger, kuttes grønt og pakkes lufttett slik at melkesyrebakterier kan fermentere sukkeret. Syren bevarer fôret og holder fordervendende organismer ute.

Teknikken spredte seg på slutten av 1800-tallet og ble standard på melkegårder på 1900-tallet. Den har en viktig fordel fremfor høy: den er ikke avhengig av godt tørt vær. En bonde kan slå og ensilere en avling i en våt uke som ville ødelagt høyet. Denne påliteligheten er viktig i Nord-Europa, det nordvestlige Stillehavet og andre fuktige regioner.

Vanlige silotyper

• Gressilasje: standarden i tempererte melkesystemer
• Maisensilasje: høy energi, mye brukt til storfe
• Alfalfaensilasje: mye protein, vanskelig å ensilere
• Helavlingsensilasje: bygg, hvete eller havre kuttet grønt

Lagringsalternativer inkluderer bunkersiloer, tårnsiloer og innpakkede baller. Nøkkelen er å holde oksygen ute. En dårlig forseglet silo vil bli varm, mugne og miste fôrverdi. Vellaget silo lukter litt søtt og syrlig, og storfe spiser det ivrig.