Drøvtyggere er pattedyr som fordøyer plantemateriale i en mage med flere kamre. Gruppen inkluderer storfe, sauer, geiter, hjort, antiloper, kameler og sjiraffer. Det som skiller dem fra andre er vommen, et stort gjæringskammer hvor mikrober bryter ned cellulose som ingen pattedyr kan fordøye alene.

Prosessen går i etapper. Maten svelges, gjæres i vommen, gulpes opp som drøv, tygges igjen og svelges én gang til. Denne syklusen lar drøvtyggere utvinne mye mer energi fra gress og høy enn et dyr med enkel mage kan. Avveiningen er tid: en ku bruker seks til åtte timer om dagen på å tygge drøv.

Hvorfor bønder bryr seg

• De omdanner gress og avlingsrester til protein
• De kan beite land som er uegnet for dyrking
• De produserer metan, en kraftig klimagass
• Gjødselen deres er et verdifullt jordforbedringsmiddel

Fôrkvaliteten former alt. Et kosthold med frodig beite produserer mer melk og mindre metan enn et kosthold med halm av lav kvalitet. Forskere jobber med fôrtilsetningsstoffer, inkludert tang, som reduserer metanutslipp uten å skade produksjonen.