Polykultur er det motsatte av monokultur. I stedet for én avling over et stort område, vokser flere arter sammen på samme jorde. Kombinasjonene kan være enkle, som mais og bønner, eller komplekse, som en tropisk hage med dusinvis av arter lagdelt fra trekroner til bakken.

Tradisjonelle jordbrukssystemer rundt om i verden er for det meste polykulturer. Milpa-plantene i Mesoamerika, risfisk-systemene i Kina og hagebrukene på Java har alle flere arter på et lite område. Hver plante bruker en annen nisje, og skadedyr har vanskeligere for å finne verten sin når den er omgitt av andre arter.

Hvorfor bønder bruker det

• Sprer risikoen over flere avlinger
• Bruker lys, vann og jord mer effektivt
• Reduserer skadedyr- og sykdomspress
• Forbedrer jorddekket og reduserer erosjon

Polykultur er vanskeligere å mekanisere. Innhøsting er vanskelig, og kjemikalier som er rettet mot én avling kan skade en annen. Det er derfor den dominerer på små gårder og sliter på store, selv om stripedyrking og mellomdyrking finner en plass i industrielle systemer.