Herbicider dreper planter. Bønder bruker dem til å slå ned ugress som stjeler vann, næringsstoffer og lys fra avlinger. Kategorien er bred, fra selektive kjemikalier som skåner korn samtidig som de dreper løvgress, til ikke-selektive produkter som glyfosat som dreper nesten alt grønt.

Den moderne herbicidæraen begynte på 1940-tallet med 2,4-D, en forbindelse som kunne sprøytes over hvete uten å skade den. Glyfosat kom på 1970-tallet og ble ryggraden i jordbearbeidingsfri jordbruk, slik at dyrkere kunne kontrollere ugress uten å pløye. Genmodifiserte avlinger som er resistente mot glyfosat fulgte på 1990-tallet.

Hvordan de brukes

• Førekomst: påføres før ugresset spirer
• Etter oppkomst: påføres etter at ugresset har dukket opp
• Nedbrenning: rydder vegetasjon før planting
• Rettet sprøyting: rettet mot ugress mellom avlingsradene

Resistens er det vedvarende problemet. Ugress tilpasser seg, noen ganger innen et tiår, og et kjemikalie som en gang fungerte feilfritt blir ubrukelig. Dyrkere reagerer ved å rotere virkningsmekanismer og blande herbicider med mekaniske og kulturelle kontrollmidler.