En dekkvekst er en avling som primært plantes for å beskytte og berike jorden snarere enn for innhøsting, vanligvis mellom hovedavlinger eller i brakkleggingsperioder. Vanlige dekkvekster inkluderer kløver, vikke, rug, havre, bokhvete, reddiker og sennep. De reduserer erosjon, undertrykker ugress, tilfører organisk materiale, fikserer nitrogen (når det gjelder belgfrukter), samler opp resterende næringsstoffer, forbedrer jordstrukturen og støtter pollinatorer og nyttige insekter. Dekkvekster dateres tilbake til det gamle romerske og kinesiske jordbruket, hvor belgfrukter og gress ble brukt til å gjenopprette jordens fruktbarhet. Interessen økte i det 20. og 21. århundre etter hvert som bekymringen for jordforringelse, næringsavrenning og klimaendringer økte. Dekkvekster kan avsluttes ved klipping, velting, beiting eller herbicidbruk og etterlates som mulch, eller innlemmes i jorden som grønngjødsel. De er en sentral praksis innen bevaringsjordbruk, økologisk landbruk og regenerativt landbruk, og støttes av statlige kostnadsdelingsprogrammer i USA og Europa.