Store motorer flytter raketter av plattformen. Små fremdriftsmotorer holder romfartøyene pekende og dytter dem inn på nye baner. Disse kompakte fremdriftsenhetene avfyrer korte pulser, ofte målt i millisekunder, for å gjøre presise justeringer.

De fleste bruker hypergoliske drivmidler som antennes ved kontakt, noe som fjerner behovet for et tenningssystem og gjør dem pålitelige etter lange perioder i rommet. Kaldgass-thrustere bruker komprimert nitrogen, noe som gir enkelhet på bekostning av lav ytelse.

Vanlige bruksområder for thrustere

• Holdningskontroll og peking
• Banejusteringer og stasjonsholding
• Desaturering av reaksjonshjul
• Dokking og nærhetsoperasjoner

Drivstoff er begrenset. Hver avfyring av fremdriftsmotorer forbruker masse som ikke kan erstattes. Ingeniører budsjetterer hver puls, og oppdragsplanleggere teller den totale delta-v-en som er tilgjengelig før romfartøyet skytes opp.