Plantevernmidler er et vidt ord. Det dekker alle stoffer som brukes til å drepe eller kontrollere organismer som skader avlinger, husdyr eller lagret mat. Dette inkluderer insektmidler for insekter, herbicider for ugress, soppdrepende midler for sopp, rodenticider for gnagere og en håndfull smalere kategorier.

Den moderne plantevernmiddelæraen begynte på 1940-tallet med DDT og andre syntetiske organiske forbindelser. Avlingene økte, malariadødsfallene falt, og i et par tiår så kjemikaliene ut til å være en permanent løsning. Så dukket resistens opp, nytteinsekter avtok, og rester dukket opp på steder ingen forventet. Rachel Carsons Silent Spring, utgitt i 1962, presset problemet frem i offentlighetens søkelys.

Hvordan de er gruppert

• Etter mål: herbicid, insektmiddel, soppdrepende middel, nematodemiddel
• Kjemimessig: organofosfater, pyretroider, neonikotinoider
• Virkningsmekanisme: kontakt, systemisk, mageforgiftning
• Etter opprinnelse: syntetisk, botanisk, mikrobiell

Regelverket er strengt i de fleste land, med maksimalgrenser for restmengder satt for mat. Dyrkere står fortsatt overfor det samme praktiske problemet: hvordan de skal bekjempe skadedyr uten å skape nye.