En semi-autonom robot håndterer noen oppgaver på egenhånd, men er avhengig av et menneske for andre. Det er en mellomting mellom teleoperasjon og full autonomi. Roboten kan kjøre seg selv nedover en motorvei, men be mennesket om å ta over i bytrafikken. Den kan plukke gjenstander fra en søppelkasse, men be om hjelp når den møter noe ukjent.

Begrepet er vanlig i selvkjørende biler. Nivå 2 og 3 på SAE-autonomiskalaen er semi-autonome. Bilen kan styre, akselerere og bremse, men mennesket må overvåke og være klar til å gripe inn. Nivå 4 og 5 er helt autonome. De fleste forbrukerbiler i dag er nivå 2. Hoppet til nivå 3 er vanskelig fordi mennesket må holde seg engasjert selv når bilen kjører.

Semi-autonome eksempler

• Adaptiv cruisekontroll med filsentrering.
• Lagerroboter som navigerer, men roper etter hjelp når de er blokkert.
• Kirurgiske roboter som støtter kirurgens hånd.
• Droner som flyr en bane, men krever et menneske for å lande.
• Landbruksroboter som høster, men trenger et menneske for å fylle på.

Utfordringen er overleveringen. Når roboten ber om hjelp, må mennesket forstå situasjonen raskt og ta kontroll problemfritt. Hvis overleveringen er klønete, skjer det ulykker. Derfor trenger semi-autonome systemer tydelige grensesnitt, forhåndsvarsling og reserveatferd. Roboten bør vite hva den ikke vet. Den bør be om hjelp før den setter seg fast, ikke etterpå. Semi-autonomi er ikke en midlertidig tilstand på veien mot full autonomi. For mange bruksområder er det den rette balansen. Et menneske gir dømmekraft og tilpasningsevne. Roboten gir presisjon og utholdenhet.