Plutselig forskyvning av havbunnen – vanligvis ved et jordskjelv, men også ved jordskred eller vulkanutbrudd – genererer bølger som beveger seg over hele havbassenger. Disse bølgene er tsunamier. På dypt vann er de raske og har liten amplitude; på grunt kystvann bremser de ned, vokser i høyde og kan oversvømme kysten med ødeleggende kraft.

Tsunamibølger har perioder fra minutter til en time, mye lengre enn vanlige vindbølger. Det første tegnet ved kysten kan være en rask tilbaketrekning av vann etterfulgt av en serie store bølger på land. Varslingssystemer bruker seismiske data og kyst- eller dyphavstrykksensorer for å oppdage potensielle tsunamier og utstede varsler.

Historiske tsunamier har drept hundretusenvis av mennesker og omformet kystlinjer. Byggeforskrifter, utdanning og evakueringsruter reduserer risikoen i sårbare regioner. Fordi hendelsene som forårsaker dette ikke kan forhindres, er rettidig varsling og beredskap fortsatt det viktigste forsvaret.

En tsunami kan krysse Stillehavet på under en dag og fortsatt ha ødeleggende kraft på fjerne kyster.