Sannsynlighet måler hvor sannsynlig en hendelse er. Den går fra 0 (umulig) til 1 (sikker). En rettferdig mynt har sannsynlighet 0,5 for å lande på kron. En terning har sannsynlighet 1/6 for å vise en 3. Summen av sannsynlighetene for alle mulige utfall er 1.

Sannsynlighetsregningen startet med hasardspill. Pascal og Fermat korresponderte om pengespillproblemer på 1600-tallet og la grunnlaget for feltet. Laplace, Kolmogorov og andre formaliserte det. Kolmogorovs aksiomer definerer sannsynlighet i form av et utvalgsrom og et mål.

Sannsynlighetsteori ligger til grunn for statistikk, finans, fysikk og maskinlæring. Den modellerer usikkerhet i vær, markeder og kvantemekanikk. Betinget sannsynlighet, uavhengighet og Bayes' teorem er sentrale begreper. Faget er både praktisk og dypt matematisk.

• Sannsynlighetsmål fra 0 til 1
• Alle utfall summerer seg til 1
• Formalisert av Kolmogorovs aksiomer
• Brukes i statistikk, finans og maskinlæring