Et integral legger sammen uendelig mange små deler for å finne en total. Arealet under en kurve, tilbakelagt avstand gitt en hastighet, massen til en stav med variabel tetthet – alt er integraler. Symbolet ∫ er en forlenget S, for sum.

Det finnes to typer. Et bestemt integral gir et tall, den akkumulerte summen mellom to grenser. Et ubestemt integral gir en funksjon, den antideriverte, pluss en konstant. Grunnsetningen i kalkulus forbinder integrasjon med derivasjon: de er inverse operasjoner.

Integrasjon er vanskeligere enn derivasjon i praksis. Noen funksjoner har ingen elementær antiderivasjon, så numeriske metoder brukes. Teknikker inkluderer substitusjon, integrasjon i deler og partielle brøker. Integraler forekommer i fysikk, ingeniørfag, sannsynlighet og økonomi. De er et av kalkulus' to sentrale konsepter.

• Representerer akkumulering eller areal under en kurve
• Bestemte integraler gir tall; ubestemte gir funksjoner
• Grunnleggende teorem knytter det til derivering
• Ofte beregnet numerisk