Vann som drypper fra et huletak etterlater en tynn film av oppløste mineraler. Over tid bygger mineralene en nedadgående formasjon kalt en stalaktitt. De fleste stalaktitter består av kalsitt utfelt fra kalksteinrikt vann.

Hver dråpe avsetter en liten ring av mineral i spissen. En sentral kanal blir ofte igjen som vannet fortsetter å strømme gjennom. Vekstratene er vanligvis lave – brøkdeler av en millimeter per år – så store stalaktitter representerer tusenvis av år med akkumulering.

Stalaktitter er blant de mest kjente speleothemene og bidrar til den naturskjønne skjønnheten i utstillingsgrotter. Deres kjemiske sammensetning og vekstlag fungerer også som arkiver over tidligere klima og vegetasjon. Å bryte dem ødelegger både estetisk og vitenskapelig verdi som ikke raskt kan erstattes.

• Mineralformasjon som henger fra et huletak
• Vokser nedover ved dryppende vann
• Vanligvis sammensatt av kalsitt
• Registrerer langsiktige miljøforhold