Jordskjelvstørrelsen trengte et praktisk numerisk mål. Richters skala, utviklet på 1930-tallet, tildeler en magnitude basert på logaritmen til amplituden til seismiske bølger registrert på en standardisert seismograf. Hvert heltallstrinn tilsvarer en tidobling i bølgeamplitude og omtrent 32 ganger mer energi.

Skalaen, som opprinnelig ble utviklet for lokale jordskjelv i California, har i stor grad blitt erstattet av momentmagnitudeskalaen for global bruk, spesielt for svært store hendelser. Likevel er begrepet «Richterskalaen» fortsatt mye brukt i offentlig kommunikasjon. Magnitudene bestemmes fra instrumentelle registreringer snarere enn fra observerte skader.

Et jordskjelv med en styrke på 5 er moderat, et jordskjelv med en styrke på 7 er større, og et jordskjelv med en styrke på 9 er sjeldent og katastrofalt. Fordi skalaen er logaritmisk, er forskjellen mellom påfølgende hele tall enorm. Nøyaktig bestemmelse av styrke er fortsatt en kjerneoppgave for seismologiske observatorier over hele verden.

• Logaritmisk skala for jordskjelvets størrelse
• Basert på seismisk bølgeamplitude
• Hvert trinn er ti ganger så stor i amplitude
• Stort sett erstattet av momentstørrelse for store hendelser