En ikke-fornybar ressurs kan ikke etterfylles innenfor en menneskelig tidsskala. Fossile brensler og mineraler ble dannet over millioner av år. Når de først er brukt, er de borte. Forbruksraten overstiger langt dannelsesraten, som i praksis er null på enhver relevant tidsskala.

Disse ressursene drev den moderne verden. Kull drev den industrielle revolusjonen. Olje forvandlet transport. Gass varmet opp boliger. Mineraler som kobber, jern og litium bygde infrastruktur og teknologi. Uten dem ville ikke industrisamfunnet slik vi kjenner det eksistert. Problemet er at de er begrensede.

Uttømming skjer gradvis, ikke plutselig. Prisene stiger etter hvert som lett tilgjengelige forekomster tar slutt. Utvinning flyttes til vanskeligere tilgjengelige steder, noe som øker kostnader og miljøskader. Erstatninger dukker opp når prisene rettferdiggjør dem. Overgangen til fornybar energi er drevet av både klimabekymringer og ressursbegrensninger. Ikke-fornybare ressurser vil ikke forsvinne over natten. De vil bli stadig dyrere og mindre sentrale for økonomien.

Vanlige eksempler

• Kull
• Olje
• Naturgass
• Uran
• Mineraler og metaller