Et kraftverk genererer elektrisitet. De fleste anlegg bruker en varmekilde for å lage damp, som spinner en turbin koblet til en generator. Varmen kan komme fra forbrenning av kull, gass eller olje, fra kjernefysisk fisjon, fra konsentrert sollys eller fra geotermiske brønner. Vann- og vindkraftverk hopper over damptrinnet og spinner turbiner direkte.

Anlegg varierer i størrelse og rolle. Grunnlastanlegg kjører kontinuerlig og produserer billig strøm. Toppkraftanlegg starter bare når etterspørselen øker. Kombinert syklus gassanlegg fanger opp spillvarme for å øke effektiviteten over 60 prosent. Sol- og vindparker kalles ofte også anlegg, selv om de genererer uten forbrenning.

Plassering er viktig. Kraftverk trenger kjølevann, drivstofftilførsel eller tilgang til overføring. Kull- og kjernekraftverk ligger i nærheten av elver eller innsjøer. Gasskraftverk kan bygges nærmere byer. Solcelleparker trenger åpent land og sol. Vindparker trenger jevn bris. Hvert valg innebærer avveininger mellom kostnader, miljø og politikk.

Vanlige typer

• Kullfyrt
• Kombinert naturgasssyklus
• Atomkraft
• Vannkraft
• Sol- og vindparker