Grunnlast er gulvet for strømbehovet. Det er den minste mengden strøm et strømnett trenger døgnet rundt, dag og natt, sommer og vinter. Sykehus, kjøleskap, datasentre og gatelys fortsetter å trekke strøm uansett hva. Den jevne summingen er grunnlast.

Kraftverk planlegger dette nøye. De signerer langsiktige kontrakter med kraftverk som går kontinuerlig: kjernekraft, kullkraft, store vannkraftverk og kombinert gass. Disse kraftverkene tar timer eller dager å øke og redusere, så de er egnet for jevn produksjon. De produserer også den billigste strømmen per enhet når de går med full kapasitet.

Konseptet er i endring. Etter hvert som strømnettet legger til mer sol- og vindkraft, endrer etterspørselskurven form. Middagstoppene flater ut. Kveldstoppene skjerpes. Noen analytikere hevder at grunnlasten blir mindre relevant, og erstattes av fleksibel generering og lagring. Andre sier at et stabilt fundament fortsatt er nødvendig. Debatten handler egentlig om hvordan man skal holde lysene på når vinden stopper og solen går ned.

Vanlige grunnlastkilder

• Atomkraft
• Kullverk
• Store vannkraftdammer
• Kombinert syklus naturgass
• Geotermiske anlegg