I et omvendt klasserom studerer studentene nytt innhold hjemmefra og øver på det i timen. Forelesningene foregår på nett. Tiden i klasserommet går til diskusjon, problemløsning og praktisk arbeid. Læreren blir en veileder snarere enn en presentatør.

Modellen er avhengig av forberedelse. Hvis elevene ikke ser videoen eller leser kapittelet, blir tiden i timen flat. Lærere legger ofte til korte spørrekonkurranser eller refleksjonsspørsmål for å sjekke at elevene har gjort arbeidet. Selve videoene er vanligvis korte, fem til ti minutter, og fokuserer på ett konsept.

Flipping fungerer best i fag der øvelse er viktig: matematikk, naturfag og språk. Det frigjør tid i klasserommet til den vanskelige delen, som er å anvende kunnskap. Det lar også elevene pause, spole tilbake og gjennomgå forklaringer de gikk glipp av første gang. Kritikere bemerker at det forutsetter pålitelig internett og et rolig sted å studere hjemme.

Typisk strømning

• Før timen: se video eller les materiale
• Timestart: rask sjekk for forståelse
• I timen: øving, diskusjon, prosjekter
• Etter timen: refleksjon eller utvidelsesarbeid