Populasjoner endrer seg. De vokser, krymper og forskyves med årstider og år. Populasjonsdynamikk er studiet av hvordan og hvorfor. Den undersøker fødsler, dødsfall, innvandring og utvandring. Den ser på hvordan populasjoner reagerer på mat, rovdyr, sykdom og vær. Noen populasjoner sykler regelmessig. Lemminger blomstrer og krasjer med noen års mellomrom. Trugeharer og gauper følger en tiårssyklus. Andre vokser jevnt og trutt til de når en grense, før de stabiliserer seg eller kollapser.

To hovedmønstre beskriver vekst. Eksponentiell vekst skjer når ressursene er ubegrensede, noe som produserer en J-formet kurve. Logistisk vekst skjer når ressursene går i stykker, noe som produserer en S-formet kurve som flater ut ved bæreevne. Reelle bestander overskygges ofte og avtar. Gjeninnføringen av ulver i Yellowstone endret elgbestandens dynamikk. Hjortebestander i forsteder vokser inntil mat eller sykdom begrenser dem. Å forstå disse mønstrene hjelper forvaltere med å bestemme når de skal gripe inn, enten de skal avlive, beskytte eller la være.

Hva driver befolkningsendringer

• Fødsels- og dødsrater.
• Innvandring og utvandring.
• Tilgjengelighet av mat, vann og habitat.
• Rovdyr, sykdom og konkurranse.

Populasjoner er ikke isolerte. De samhandler med andre arter og med miljøet. Endre én faktor, og effektene sprer seg gjennom systemet.