Karbondioksid, metan, lystgass og vanndamp har alle én felles egenskap: de absorberer infrarød stråling. Det gjør dem til drivhusgasser. Når sollys treffer jordoverflaten, absorberes noe av det og sendes ut igjen som varme. Drivhusgasser i atmosfæren fanger opp denne varmen og utstråler den igjen i alle retninger, noe som varmer opp planeten. Effekten er avgjørende for liv. Uten den ville jorden vært omtrent 33 grader Celsius kaldere.

Menneskelig aktivitet har økt konsentrasjonen av disse gassene. Karbondioksid er den største bidragsyteren til oppvarming fordi vi slipper ut så mye av det. Metan er kraftigere per molekyl, men brytes ned raskere i atmosfæren. Lystgass vedvarer i over et århundre og skader også ozonlaget. Fluorholdige gasser slippes ut i små mengder, men fanger opp tusenvis av ganger mer varme enn karbondioksid. Hver gass har et ulikt oppvarmingspotensial og atmosfærisk levetid, og det er derfor forskere konverterer dem alle til karbondioksidekvivalenter for sammenligning.

De viktigste klimagassene

• Karbondioksid: fossilt brensel, avskoging.
• Metan: husdyr, rismarker, gasslekkasjer.
• Lystgass: gjødsel, industrielle prosesser.
• Fluorerte gasser: kjølemidler og aerosoler.

Å redusere utslippene betyr å fokusere på alle, ikke bare karbondioksid. Spesielt metanreduksjoner kan bremse oppvarmingen raskt fordi metan forlater atmosfæren i løpet av flere tiår.