Uten drivhuseffekten ville jorden vært en frossen ball. Den gjennomsnittlige overflatetemperaturen ville vært rundt minus 18 grader Celsius i stedet for dagens 15. Effekten fungerer fordi visse gasser i atmosfæren absorberer infrarød stråling og sender den ut i alle retninger, inkludert tilbake mot overflaten. Dette fanger varme og holder planeten varm nok til at det finnes liv. Prosessen er naturlig og har pågått i milliarder av år.

Problemet er forsterkning av effekten. Menneskelig aktivitet har tilført klimagasser til atmosfæren, hovedsakelig karbondioksid fra forbrenning av fossilt brensel. Flere gasser betyr mer varmefangst. Resultatet er global oppvarming. Karbondioksidnivåene er nå høyere enn på noe annet tidspunkt på minst 800 000 år, og sannsynligvis flere millioner. Økningen er rask. Naturlige endringer i karbondioksid utspiller seg vanligvis over tusenvis av år. Menneskelige utslipp har økt nivåene med omtrent 50 prosent siden den industrielle revolusjonen, på bare to århundrer.

De viktigste klimagassene

• Karbondioksid: fra fossilt brensel og avskoging.
• Metan: fra husdyr, deponier og gasslekkasjer.
• Lystgass: fra gjødsel og industri.
• Vanndamp: den mest tallrike, og forsterker andre effekter.

Drivhuseffekten er ikke et problem i seg selv. Problemet er at vi har skrudd opp knappen for mye og for fort.