Brukbarhet måler hvor enkelt folk kan bruke et designet produkt for å nå sine mål. Et dørhåndtak som inviterer til å dra i det når det trenger å dytte, svikter brukervennligheten. En betalingsflyt som skjuler betalingsknappen frustrerer brukerne. Begrepet kommer fra forskning på menneskelige faktorer og ble sentralt i programvaredesign på 1980- og 1990-tallet, da Jakob Nielsen og andre publiserte heuristikker for evaluering av grensesnitt.

Brukervennlighet har flere dimensjoner. Lærbarhet: hvor raskt en ny bruker kan utføre grunnleggende oppgaver. Effektivitet: hvor raskt en erfaren bruker kan jobbe. Huskbarhet: hvor godt en vanlige bruker husker grensesnittet etter en stund. Feilrate: hvor ofte brukere gjør feil og hvor lett de gjenoppretter feilen. Tilfredshet: hvor behagelig opplevelsen føles. Et produkt kan score godt på noen og dårlig på andre. Et komplekst profesjonelt verktøy kan være effektivt, men vanskelig å lære.

Vanlige brukervennlighetsprinsipper

• Synlighet av systemstatus.
• Samsvar mellom system og virkelig verden.
• Brukerkontroll og frihet.
• Konsistens og standarder.
• Feilforebygging og tydelig gjenoppretting.

Brukbarhetstesting er enkelt i prinsippet. Se virkelige mennesker prøve å bruke produktet. Ta notater. Fiks det som forvirrer dem. Gjenta.