Et diagram gjør tall om til et bilde. Det riktige diagrammet gjør en trend tydelig. Det feile diagrammet skjuler den eller villeder. Et linjediagram viser endring over tid. Et søylediagram sammenligner kategorier. Et sektordiagram viser deler av en helhet, selv om det ikke klarer å gå forbi fire eller fem sektorer. Et spredningsdiagram avslører sammenhenger mellom to variabler. Hver av dem har en oppgave.

Edward Tuftes arbeid med datavisualisering satte standarden: maksimer data-blekk-forholdet, fjern alt som ikke formidler informasjon. Ingen 3D-effekter. Ingen unødvendige rutenettlinjer. Ingen dekorative bakgrunner. Diagrammet skal kommunisere, ikke dekorere. Den vanligste feilen er å velge en diagramtype som fremhever dataene i stedet for å avsløre dem. En avkortet y-akse overdriver små endringer. Et sektordiagram med tolv stykker er uleselig. Et diagram med to akser kan antyde korrelasjon som ikke eksisterer. Gode diagrammer starter med et spørsmål. Hva prøver du å vise? Svaret bestemmer formen. Et diagram er et kommunikasjonsverktøy. Hvis betrakteren ikke kan forstå det på fem sekunder, har det mislyktes.

Diagramtyper og bruksområder

• Linje – trender over tid
• Bar – sammenligninger på tvers av kategorier
• Pai – proporsjoner, best med få stykker
• Scatter — forhold mellom variabler
• Histogram – fordeling av en enkelt variabel

Det beste diagrammet er det publikum forstår uten forklaring. Enkelhet vinner.