«Kjenn din kunde»-reglene krever at kryptobørser bekrefter hvem brukerne deres er. Du laster opp en offentlig ID, tar en selfie, og noen ganger beviser du adressen din med en strømregning. Børsen sjekker dataene mot sanksjonslister og kjører en bakgrunnsskjerm. Du kan ikke sette inn penger eller handle før du består. Prosessen tar minutter på en god plattform og dager på en dårlig.

KYC eksisterer fordi regulatorer behandler kryptobørser som finansinstitusjoner. Lovverk mot hvitvasking av penger gjelder. FATF setter den internasjonale standarden, og hvert land implementerer den. USA håndhever den gjennom FinCEN og statlige regulatorer. EU har sitt eget rammeverk. Målet er å forhindre at krypto brukes til hvitvasking, terrorfinansiering og omgåelse av sanksjoner. Kostnaden er personvern. Børser har nå personopplysninger om millioner av brukere, noe som gjør dem til mål for hackere. Flere børser har blitt utsatt for datainnbrudd som har avslørt kunde-ID-er og -adresser.

Hva KYC vanligvis krever

• Offentlig utstedt foto-ID – pass, førerkort eller nasjonal ID
• Selfie eller liveness-sjekk – beviser at du samsvarer med dokumentet
• Bevis på adresse – strømregning, kontoutskrift eller skattedokument
• Finansieringskilde – for store innskudd eller kontoer med stort volum

Desentraliserte børser krever ikke KYC. Det er deres viktigste tiltrekningskraft for personvernfokuserte brukere. Det er også grunnen til at regulatorer fortsetter å presse dem.