En søyle er et vertikalt konstruksjonselement som overfører last nedover. Den bærer vekten av bjelker, plater og tak til fundamentet. Den fungerer primært i kompresjon. En kort, tykk søyle knuser. En høy, slank søyle bukker seg. Forholdet mellom lengde, form og materiale bestemmer hvor mye last den kan bære. Søyler er et av de eldste strukturelle elementene i arkitekturen. Grekerne hugget dem ut av stein. Romerne raffinerte proporsjonene deres. Moderne ingeniører bygger dem av stål og armert betong.

Søyler finnes i mange typer. En stålsøyle er ofte en I-form eller et hult rør. En betongsøyle er armert med armeringsjern og kan støpes på stedet eller være prefabrikert. En tresøyle brukes i lettrammekonstruksjon. En komposittsøyle kombinerer stål og betong. Søylen kan være synlig eller skjult inne i en vegg. I noen bygninger er søyler berømte. I andre er de skjulte.

Forbindelser er viktige. En søyle må overføre lasten sin til fundamentet og motta laster fra bjelker og plater over. En dårlig detaljert forbindelse kan svikte, spesielt under seismisk eller vindbelastning. I jordskjelvsoner må søyler konstrueres for å bøye seg uten å brekke, og forbindelsene må være sterkere enn elementene. Søylen er et enkelt konsept. Konstruksjonen er ikke det.