Du kan løse opp en skje sukker i vann. Fortsett å tilsette sukker, og til slutt vil det ikke oppløses mer. Løsningen er mettet. Løselighet er den maksimale mengden løsemiddel som kan løses opp i en gitt mengde løsemiddel ved en gitt temperatur. Det uttrykkes vanligvis i gram løsemiddel per 100 milliliter løsemiddel. Løselighet avhenger av løsemiddelets og løsemiddelets art, temperaturen og trykket.

Tommelfingerregelen er at likt løser seg opp likt. Polare løsemidler løser opp polare og ioniske løsemidler. Upolare løsemidler løser opp upolare løsemidler. Vann løser opp salt og sukker, men ikke olje. Heksan løser opp olje, men ikke salt. Temperatur påvirker løseligheten. For de fleste faste stoffer øker løseligheten med temperaturen. For gasser avtar løseligheten med temperaturen. Det er derfor varm brus blir flat raskere enn kald brus. Trykk påvirker gassløseligheten. Henrys lov sier at løseligheten til en gass er proporsjonal med partialtrykket. Det er derfor kullsyreholdige drikker tappes under trykk.

Løselighet er viktig innen kjemi, biologi og industri. Den bestemmer hvordan legemidler absorberes i kroppen. Den påvirker hvordan forurensende stoffer beveger seg gjennom jord og vann. Den kontrollerer dannelsen av mineraler og næringsstoffenes oppførsel i jord. Den brukes i krystallisering, ekstraksjon og kromatografi.

Løselighetsproduktkonstanten, Ksp, beskriver likevekten mellom et tungt løselig salt og dets ioner i løsning. Den brukes til å forutsi om det vil dannes et bunnfall. Hvis ionproduktet overstiger Ksp, dannes det et bunnfall. Hvis det er mindre, er løsningen umettet.