Eten, det enkleste alkenet, ble en gang kalt etylen. Det er et plantehormon som modner frukt. Det er også råmaterialet for polyetylen, den vanligste plasten i verden. Alkener inneholder minst én karbon-karbon-dobbeltbinding. Denne dobbeltbindingen forandrer alt. Den gjør molekylet mer reaktivt og stivere. Den generelle formelen er CnH2n. Eten er C2H4, propen er C3H6, buten er C4H8.

Dobbeltbindingen består av en sigmabinding og en pi-binding. Pi-bindingen er svakere og mer utsatt, noe som gjør den sårbar for angrep fra elektrofiler. Det er derfor alkener gjennomgår addisjonsreaksjoner, der atomer adderer seg over dobbeltbindingen og omdanner den til en enkeltbinding. Hydrogenering tilfører hydrogen, som gjør et alken til et alkan. Bromering tilfører brom, som avfarger bromvann, noe som er en klassisk test for alkener. Polymerisering kobler mange alkenenheter til en lang kjede og danner plaster.

Alkener er ikke bare industrikjemikalier. De forekommer i naturen. De finnes i planteoljer, insektferomoner og noen duftstoffer. De er også mellomprodukter i mange metabolske veier. Dobbeltbindingen er en allsidig funksjonell gruppe.

Alkener kan være lineære, forgrenede eller sykliske. De kan ha én eller flere dobbeltbindinger. De kan være cis- eller trans-grupper, avhengig av hvordan gruppene er plassert rundt dobbeltbindingen. Denne geometriske isomerismen påvirker fysiske egenskaper og biologisk aktivitet.