Et verdipapirfond samler penger fra mange investorer og investerer dem i aksjer, obligasjoner eller andre verdipapirer. Hver investor eier andeler i fondet, som representerer et proporsjonalt krav på de underliggende eiendelene. En profesjonell forvalter driver fondet og bestemmer hva som skal kjøpes og selges. Fondet beregner en kostnadsandel, vanligvis 0,1 til 1,5 prosent av eiendelene per år, for å dekke forvaltnings- og driftskostnader.

Verdipapirfond finnes i to hovedtyper. Åpne fond utsteder og innløser aksjer til netto andelsverdi, som beregnes ved slutten av hver handelsdag. Lukkede fond utsteder et fast antall aksjer som handles på børser som aksjer. Børsnoterte fond, eller ETF-er, ligner på verdipapirfond, men handles gjennom dagen. Indeksfond følger en markedsindeks som S&P 500 med lave gebyrer. Aktivt forvaltede fond prøver å slå indeksen og tar mer betalt.

Verdipapirfond tilbyr diversifisering og profesjonell forvaltning. De er enkle å kjøpe gjennom pensjonskontoer og meglerplattformer. De er også regulert av Securities and Exchange Commission, som krever offentliggjøring av beholdninger, gebyrer og risikoer. Prospektet er et tettpakket dokument, men det inneholder detaljene som er viktige.

Argumentet mot verdipapirfond er kostnad. De fleste aktive fond gjør det dårligere enn referanseindeksene etter gebyrer. Over 20 år kan et gebyr på 1 prosent forbruke en fjerdedel av avkastningen din. Det er derfor lavkostindeksfond har tiltrukket seg billioner av dollar. Fondsbransjen er konkurransedyktig, og investorer har flere lavkostalternativer enn noen gang.