Banker låner ut til hverandre hele tiden. Noen har mer kontanter enn de trenger. Andre har kortsiktige midler. Interbankmarkedet matcher dem og flytter enorme summer over natten og på korte sikt. Det er rørsystemet i det finansielle systemet, og når det tetter seg, er effektene umiddelbare og alvorlige.

Markedet fungerer på flere måter. I det usikrede markedet låner banker ut til hverandre på tillit, uten sikkerhet. Renten på disse lånene, som historisk sett LIBOR eller SOFR i dag, fungerer som en referanse for billioner av dollar i lån og derivater. I det sikrede markedet låner banker ut mot sikkerhet, vanligvis statspapirer. Gjenkjøpsavtaler, eller repoer, er det største segmentet. I en repo selger en bank verdipapirer til en annen og samtykker i å kjøpe dem tilbake neste dag til en litt høyere pris. Differansen er renten.

Når banker mister tilliten til hverandre, fryser interbankmarkedet. I 2008 sluttet bankene å låne ut over natten fordi ingen visste hvilke institusjoner som holdt giftige boliglånsaktiva. Sentralbanker trådte til som långivere i siste instans, injiserte likviditet og garanterte innskudd. Det samme skjedde i 2020, da pandemien forårsaket en pengemangel.

Interbankmarkedet er usynlig for offentligheten, men det bestemmer tilgjengeligheten og kostnaden for kreditt i hele økonomien.