Kriminelle som tjener penger på narkotika, svindel eller korrupsjon må skjule hvor de kommer fra. Anti-hvitvasking av penger, eller AML, er et sett med lover og prosedyrer som er utformet for å stoppe dem. Banker er i frontlinjen. De må bekrefte kundeidentiteter, overvåke transaksjoner for mistenkelige mønstre og rapportere alt som ser ut som hvitvasking til myndighetene.

Prosessen har tre stadier. Plassering fører ulovlige kontanter inn i det finansielle systemet, ofte gjennom små innskudd eller kontantintensive virksomheter. Lagdeling flytter pengene gjennom komplekse transaksjoner for å skjule opprinnelsen. Integrering bringer dem tilbake til økonomien som tilsynelatende legitime midler, ofte gjennom eiendom, luksusvarer eller skallselskaper.

Banker bruker flere verktøy for å bekjempe dette. «Kjenn din kunde»-regler krever identitetsverifisering og kontinuerlig overvåking. Rapporter om mistenkelig aktivitet går til Financial Crimes Enforcement Network, eller FinCEN, i USA. Programvare for transaksjonsovervåking flagger uvanlige mønstre, som store kontantinnskudd eller raske overføringer mellom kontoer. Høyrisikokunder står overfor økt due diligence.

Det er dyrt å overholde hvitvaskingsreglene. Banker bruker milliarder på systemer, ansatte og bøter. Straffene for feil kan være alvorlige. HSBC betalte 1,9 milliarder dollar i 2012. Danske Bank betalte over 2 milliarder dollar i 2022. Kostnaden for å gjøre feil er langt høyere enn kostnadene ved å overholde regelverket.