En plug-in hybrid har et større batteri enn en vanlig hybrid og en ladeport. Lad den hjemme, og de første 32 til 80 kilometerne med kjøring kan være helt elektrisk. Etter det oppfører den seg som en konvensjonell hybrid, forbrenner bensin og bruker regenerativ bremsing.

Chevrolet Volt, lansert i 2010, populariserte ideen. Bensinmotoren fungerte hovedsakelig som generator når batteriet gikk tomt. Andre produsenter, fra Toyota til Volvo, bygde plug-in-biler som blander motorkraft mer direkte. Kategorien ligger mellom hybrid og batterielektrisk, og den appellerer til sjåfører som ønsker elektrisk pendling uten rekkeviddeangst.

Hvorfor plug-in-hybrider finnes

• De fleste daglige turer passer innenfor den elektriske rekkevidden.
• Lange bilturer bruker bensin, ingen ladestopp nødvendig.
• Skatteinsentiver i mange land reduserer kjøpesummen.
• De kan kvalifisere for tilgang til samkjøringsfelt i enkelte regioner.

Haken er at en plug-in hybrid bare sparer drivstoff hvis du faktisk plugger den i. Kjør en uten å lade, og den blir en tyngre og mindre effektiv hybrid. Flåtedata tyder på at mange bedrifters plug-in-biler aldri ser en lader. Kjøpere som forplikter seg til nattlig lading får mest mulig ut av designet.