Et standardlys er et objekt med kjent lysstyrke. Hvis du vet hvor lyst noe faktisk er, og du måler hvor lyst det ser ut, kan du beregne avstanden. Det er prinsippet bak den kosmiske avstandsstigen. Standardlys er trinnene som lar astronomer måle avstander over hele universet.

Ulike standardlys fungerer på forskjellige avstander. Cepheidvariabler er lyse stjerner hvis pulseringsperiode avslører lysstyrken deres. De utgjør omtrent 100 millioner lysår. Type Ia-supernovaer er eksploderende hvite dverger som når en jevn topplysstyrke. De er synlige milliarder av lysår unna. Tully-Fisher-forholdet knytter en galakses rotasjon til dens lysstyrke, og gir et nytt trinn.

Hvert standardlys må kalibreres. Forholdet mellom periode og lysstyrke for en cepheid kalibreres ved hjelp av parallaksemålinger av cepheider i nærheten. Supernovaer av type Ia kalibreres ved hjelp av cepheider i galakser i nærheten. Kalibreringskjeden introduserer usikkerhet, og det er derfor forskjellige metoder noen ganger gir forskjellige svar for Hubble-konstanten.

Standardlys er ikke perfekte. Støv kan dempe dem. Lysstyrken deres kan variere. Men de er de beste verktøyene astronomene har for å måle universet, og de har avslørt at ekspansjonen akselererer, drevet av mørk energi.