I 1929 annonserte Edwin Hubble at galakser beveger seg bort fra oss, og jo lenger unna de er, desto raskere trekker de seg tilbake. Forholdet er lineært: hastighet er lik Hubbles konstant multiplisert med avstand. Hubbles konstant, vanligvis skrevet som H0, er hastigheten universet utvider seg med per avstandsenhet.

Å måle H0 har vært en utfordring i nesten et århundre. Ulike metoder gir forskjellige svar. Den kosmiske mikrobølgebakgrunnen, kombinert med standardmodellen for kosmologi, gir en verdi på omtrent 67 kilometer per sekund per megaparsek. Målinger fra cepheider og type Ia-supernovaer gir omtrent 73. Avviket kalles Hubble-spenningen, og det kan være et tegn på ny fysikk.

Enhetene er litt klønete. En megaparsek er 3,26 millioner lysår. En Hubble-konstant på 70 betyr at en galakse 1 megaparsek unna trekker seg tilbake med 70 kilometer per sekund. En galakse 2 megaparsek unna trekker seg tilbake med 140. Ekspansjonen er ikke en hastighet gjennom rommet. Det er selve strekkingen av rommet.

Å løse spenningen er et av de største målene innen kosmologi. Nye teleskoper og nye metoder angriper problemet fra begge ender.