I 2006 omdefinerte Den internasjonale astronomiske union hva det vil si å være en planet. En planet må gå i bane rundt solen, være massiv nok til å være rund, og ha renset sitt orbitale nabolag for annet avfall. Pluto besto ikke den tredje testen. Den ble omklassifisert som en dvergplanet, en avgjørelse som fortsatt er kontroversiell.

En dvergplanet oppfyller de to første kriteriene, men ikke det tredje. Den er rund fordi dens egen tyngdekraft har trukket den inn i en kule, men den deler bane med andre objekter. Det finnes fem anerkjente dvergplaneter: Ceres, Pluto, Haumea, Makemake og Eris. Ceres ligger i asteroidebeltet. De andre ligger i Kuiperbeltet eller lenger borte.

Skillet er ikke bare semantisk. Det gjenspeiler en reell forskjell i hvordan disse legemene ble dannet og hvor de befinner seg. Planeter ble store nok til å dominere banene deres. Dvergplaneter gjorde ikke det. De er rester av solsystemets dannelse, bevart i kjølelager.

Pluto er fortsatt den mest berømte. NASAs New Horizons fløy forbi den i 2015 og avslørte fjell av vannis, en nitrogenbre formet som et hjerte og en tynn atmosfære. Det er en liten verden, men ikke kjedelig.