Silkedyrking er oppdrett av silkeormer for å produsere råsilke. Praksisen startet i Kina rundt 2700 f.Kr., ifølge tradisjonen, og var en nøye bevart hemmelighet i tusenvis av år. Silke ble en av de mest verdifulle handelsvarene i antikkens verden, og Silkeveien har fått navnet sitt fra den.

Prosessen starter med morbærsilkeormen, Bombyx mori, som kun lever av morbærblader. Bønder avler larvene innendørs og mater dem med hakkede blader flere ganger om dagen. Etter omtrent en måned spinner ormene en kokong av en enkelt silketråd, opptil en kilometer lang. Kokonger høstes, og puppene drepes med varme før de kan komme ut og brekke tråden. Filamentene spoles sammen til garn.

Hvor det skjer

• Kina og India produserer mesteparten av verdens råsilke
• Usbekistan, Thailand og Brasil er betydelige produsenter
• Småskala serikultur støtter levebrødet på landsbygda
• Vill silke som tussah kommer fra andre møllarter

Silkedyrking er arbeidskrevende og følsom for temperatur og sykdom. Det krever også en jevn tilførsel av morbærblader, så silkeormoppdrett og morbærdyrking går vanligvis hånd i hånd.