Mykorrhiza er et partnerskap mellom en sopp og en planterot. Soppen beveger seg gjennom jorden, samler vann og næringsstoffer, og bytter dem til planten for sukker laget gjennom fotosyntese. Strukturen er eldgammel og dateres tilbake mer enn 400 millioner år, og de fleste landplanter danner den.

Det finnes to hovedtyper. Arbuskulære mykorrhizaer trenger inn i rotceller og er vanlige i gress, grønnsaker og de fleste åkervekster. Ektomykorrhizaer vikles rundt rotspissene og er typiske for trær som furu, eik og bjørk. Soppnettverket kan strekke seg langt utenfor røttenes rekkevidde, og effektivt multiplisere plantens fôringsareal.

Hva planten får

• Forbedret fosforopptak, spesielt i jord med lav fruktbarhet
• Bedre tilgang til vann i tørkeperioder
• Større motstand mot noen rotpatogener
• Forbedret jordaggregering gjennom sopphyfer

Ikke all jordbruk favoriserer mykorrhiza. Høyt fosforinnhold, hyppig jordbearbeiding og brakklegging reduserer bestanden. Redusert jordbearbeiding, dekkvekster og systemer med lavere innsatsfaktorer har en tendens til å støtte dem bedre.