Vekstsesongen er den delen av året hvor avlinger faktisk kan vokse. I praksis definerer de fleste bønder den som antall frostfrie dager mellom den siste vårfrosten og den første høstfrosten.

Dette tallet varierer mye. Deler av Nord-Canada og Sibir får færre enn 100 dager. Mesteparten av Europa og Nord-USA ligger mellom 150 og 200. Tropene stopper aldri. Der sesongen er kort, velger dyrkerne hurtigmodnende varianter og starter frøplanter innendørs for å kjøpe ekstra uker.

Hva former det

• Breddegrad og høyde: høyereliggende områder kjøles ned raskere
• Nærhet til vann: innsjøer og hav moderat temperatur
• Daglengde: noen avlinger reagerer på fotoperiode, ikke bare varme
• Lokal topografi: en sørvendt skråning varmes opp tidligere enn en lavning

Klimaendringer forlenger sesongen i mange tempererte regioner, noe som høres ut som gode nyheter helt til man tar hensyn til sen frost, nye skadedyr og varmestress ved blomstring. Dyrkere sporer graddager og herdighetskart for å holde tritt.