Agronomi er vitenskapen og praksisen med jordforvaltning og avlingsproduksjon. Den trekker på biologi, kjemi, fysikk, økologi og økonomi for å forbedre produktiviteten og bærekraften til åkervekster som hvete, mais, ris, soyabønner og bomull. Disiplinen oppsto på 1800-tallet sammen med landbrukskjemi, særlig gjennom arbeidet til Justus von Liebig om mineralernæring og grunnleggelsen av landbruksforsøksstasjoner i Europa og Nord-Amerika, inkludert Rothamsted i England i 1843. Agronomer studerer jordens fruktbarhet og klassifisering, plantefysiologi og genetikk, vekstskifte, vanning, ugress- og skadedyrbekjempelse, og presisjonslandbruksteknologier som GPS-styrte traktorer og fjernmåling. Kjerneresultater inkluderer kultivaranbefalinger, gjødslingsregimer og integrerte forvaltningsplaner skreddersydd for lokale klimaer og jordsmonn. American Society of Agronomy, grunnlagt i 1907, og European Society for Agronomy er ledende faglige organer. Moderne agronomi tar for seg klimarobusthet, karbondyrking og reduksjon av miljøavtrykket til intensivt landbruk, samtidig som avlingene opprettholdes for å møte den globale matetterspørselen.